Beredskapsplan for Fridheim barnehage AS


Beredskapsplan for Fridheim barnehage
(Det er dessverre ikke plass til hele beredskapsplanen på siden)
2019/20
 
 
1.organisasjonskart 
 
2.Prosedyre for sikkerhet og beredskap 
 
3.Prosedyre for å sette ned en beredskapsgruppe 
 
4.Prosedyre for nødstilfeller og behov for å kontakte ambulanse 
 
5.Prosedyre ved behov for kontakt av politiet 
 
6.Prosedyre for evakuering og samling av barn på avdelingene 
 
7.Prosedyrer/handlingsplan ved dødsfall i barnehagens åpningstid 
 
8.Prosedyre for personalet handling i krise eller nødstilfelle 
 
9.Prosedyrer for tur 
 
10.Prosedyrer for barn som blir borte/ rømmer på tur eller i barnehagen 
 
11.Prosedyre for varsling 
 
12.Prosedyrer/ handlingsplan for ansatte ved alvorlige ulykker/sykdom eller dødsfall
     blant barn, foreldre/nær familie og ansatte utenom barnehagens åpningstid 
 
13.Prosedyrer på varsling av foresatte ved ulykker i barnehagens åpningstider 
 
14.Prosedyrer på å tilkalle intern og ekstern krisehjelp 
 
15.Prosedyrer på rutiner for videre kontakt med skaddes foresatte 
 
16.Prosedyre for støtte, omsorgsarbeid og etterarbeid 
 
17.Prosedyre for informasjonshåndtering/ mediehåndtering 
 
18.Prosedyrer på hygiene 
 
19.Prosedyrer for sikkerhet ved turavvikling i Fridheim barnehage 
 
20.Prosedyrer for medisinering av barn 
 
21.Opplysning og informasjonsplikt om smittsomme sykdommer i barnehagen 
 
22.Prosedyre for branninstruks i Fridheim barnehage 
 
23.Prosedyre for branninstruks på avdeling s. 26
 
24.Evaluering og avviksrapport for brann, skader m.m. 
 
25.Punkter for risikovurdering ved brann 
 
26.Brannforebyggende prosedyrer på avdeling                                                                 
     Brannforebyggende prosedyrer for nytt barnehageår 
 
27.Rutiner ved graviditet hos ansatte 
 
28.Prosedyre for forebygging av vold og seksuelle overgrep 
 
29.Prosedyre for forebygging av vold og seksuelle overgrep i barnehagen                                                               Prosedyre ved mistanke om vold eller overgrep
     Beredskapsplan mot vold og overgrep
 
30.Prosedyre for å sikre at ansatte ikke utsettes for belastning grunnet vold og trusler fra andre ansatte eller         utenforstående personer                                                                                                                                                             
     Prosedyre for HMS arbeid:
     Tiltak for god helse og godt arbeidsmiljø. For å forebygge sykdom, yrkesskader og belastninger. Miljø: for         å skape et stabilt personale, og Sikkerhet ved gode prosedyrer og sikkerhetsarbeid.
 
31.Oppbevaring av medisiner/førstehjelpsutstyr                                                                                                     
32.Prosedyrer for stellebenk  
 
 
Beredskapsplan:
Beredskapsplanen skal være med på å sikre at barnehagen har gått gjennom ulike scenarier og er forberedt dersom en alvorlig hendelse skulle skje. Planen skal være et verktøy i sikkerhetsarbeidet, slik at virksomheten er i stand til å håndtere ulykker og alvorlige hendelser på en god og effektiv måte.
 
Det er viktig at barnehagen går gjennom behovet for beredskap og lager sin egen beredskapsplan, da det må tas hensyn til lokale forhold og egne forutsetninger ved utvikling av et godt planverk.
 
Barnehagen skal selv gjøre risikoanalyse (for fysiske og psykososiale forhold) der ansatte, barn og studenter kan eksponeres for fare. Dette gjøres ved jevnlig å gå gjennom risikosituasjonene, planlegge og gjennomføre tiltak for å hindre at uønskede alvorlige hendelser skjer. Dette kan også gjøres i samarbeid med lokalt politi.
 
Hensikten med planen:
Beredskapsplanen er et verktøy tilstøtte i håndtering av like hendelser der det er aktuelt å ta i bruk krisehåndteringstiltak. Slike hendelser kan eksempelvis være:
 
•alvorlige ulykker (barnehagen tenker igjennom hvilke risikosituasjoner som finnes på arbeidsplassen).
•ødeleggelse av arbeidsted, for eksempel ved brann.
•skyte episoder.
•Gisselsituasjoner.
•bombetrussel/bombeangrep.
•individuelle forhold: voldsepisoder, mishandling, spesielle nettverksforhold.
 
For at planen skal være et nyttig verktøy anbefales det å lage delplaner for hver enkelt type hendelse.
 
Prosedyre for å sette ned en beredskapsgruppe
Innledning:
Prosedyren gjelder for lederteamet i Fridheim barnehage  som må sette opp en beredskapsplan i tilfelle det oppstår et nødstilfelle eller i en krisesituasjon i/ eller utenfor barnehagen. Lederteamet skal hvert påbegynte barnehageår sette opp eventuelle nye endringer, og evaluere beredskapsgruppen. Daglig leder eller styrer er leder for beredskapsgruppen og har ansvaret for å sette opp en ny beredskapsplan innen oktober inneværende år.
 
Retningslinjer for å sette ned en beredskapsgruppe:
•virksomhetsleder (Daglig leder, styrer eller styrerassistent)
•vara 
•driftsleder
•verneombud
 
lokale forhold og krisens størrelse avgjør om beredskapsgruppen skal forsterkes med flere fagkyndige.
 
Oppgaver for beredskapsgruppens medlemmer ved krisesituasjoner
•kontakte politiet.
•ha det overordnede ansvaret for krisearbeidet.
•innkalle og lede beredskapsgruppens arbeid.
•skaffe oversikt over hvem som er berørt.
•ansvar for kommunikasjon. Være talsperson utad.
•Pressebrifing- eventuelt ute på åstedet.
•Ansvar for informasjon til alle berørte (barn, ansatte, pårørende og studenter).
•Kontakt med bydelen, barnehagen og eier.
•Avgjøre i samarbeid med politiet, behov for pårørendetelefon og pårørendesenter og drifte dette.
•Opprette kontakt med PP-tjenesten.
 
Ansvarlige på huset
•Ansvarlig på huset informerer assisterende leder i beredskapsgruppen når beredskapsleder er fraværende.
•Informerer beredskapsleder eller vara så snart som mulig.
•Vurdere i samråd med virksomhetseier og politi, om etablering av støttetjeneste for pårørende og sørge for at informasjonen blir kunngjort.
•Ved behov: Etablere, bemanne og drifte et på forhånd definert pårørendesenter.
 
Driftsleder 
•Ivareta de bygningsmessige utfordringene.
•Sørge for skadebegrensninger ved skade på bygninger, materiell m.m.
•Sørge for videre sikkerhet på tjenestestedet de første aktuelle timene hvis krisen er av bygningsmessige eller materiellmessig art.
•Følge opp skadestedet og organisere eventuelt etterarbeid av teknisk karakter.
 
Loggbokansvarlig- første mann på stedet
Den enkelte kriseleder har ansvaret for at det blir ført loggbok.
•Det skal dokumenteres når, hva og hvem som har gjort/ gjennomført de forskjellige oppgavene.
•Ansvaret for loggføring kan delegeres bort til andre på åstedet når det er mulig.
                                                                                                                                              
Prosedyre for nødstilfeller og behov for å kontakte ambulanse.
Innledning:
Prosedyren gjelder personal og andre voksne, som i Fridheims regi må gi barn førstehjelp og tilkalle ambulanse. Den voksne som er tilstede ved hendelsen har ansvaret for at prosedyrene skal overholdes. Styrer eller stedfortredende styrer blir varslet så snart situasjonen tilsier at det er mulig.
 
Ved nødstilfelle og akutt behov for førstehjelp skal disse prosedyrene holdes.
 
Fremgangsmåte:
Umiddelbar handling:
•Ta ledelsen: Den som var med barnet under hendelsen/ eller oppdaget hendelsen først tar ledelsen for situasjonen, og starter førstehjelp om det er nødvendig.
•Sikre skadestedet:
Sikre skadestedet fra barnet og barna i nærheten. 
•Få oversikt over situasjonen:
Få oversikt over situasjonen og gi beskjed til noen i nærheten om å ringe ambulanse 1-1-3.
•Oppgi navn, sted og hva som har skjedd. Gi informasjon om at Fridheim ligger over gaten til Uranienborghjemmet. Få bekreftet (gjentatt) de opplysningene du har gitt.
•Hvis det lar seg gjøre bytter man på å gi barnet førstehjelp, så den som kom først til ulykkesstedet kan gi førstehåndsinformasjon til 1-1-3.
•Annet personal skjermer de andre barna så raskt som mulig.
•Om mulig send personal ut på veien for å ta imot ambulansen.
•Når situasjonen tilsier det informeres foreldrene. Om mulig skal han/hun som opplevde situasjonen fortelle hendelsesforløpet, og hva som videre blir gjort. Oppgi navn på lege eller sykehus. Bevar roen. 
•Når situasjonen tilsier det informer styrer eller stedfortredende styrer.
•Når ambulansen kommer blir den ansatte med barnet til sykehuset om det er mulighet til det.
•Avklar med foreldrene hvilket behov/ønsker de har for videre hjelp fra barnehagen
Vær obs. På at foreldrene kan møte deg med sinne.
 
I forhold til de andre barna:
•Hold barna borte fra ulykkesstedet.
•Ta særlig hånd om søsken av den forulykkede eller nære venner.
•Saml barna på avdelingen og la dem snakke om hva som har skjedd. Husk riktige og konkrete gjentagelser av hendelsen. Svar kun på det de spør om.
•Ring foreldrene til de barna som har vært vitne til ulykken. Kontakt de andre foreldrene etter vurdering av ulykkens karakter.
 
Evaluering:
•Skriftlig evaluering og eventuell skademelding. Hendelsesforløpet skrives detaljert ned med en subjektiv avslutning om hva man har erfart.
•Evaluering blir arkivert i internkontrollpermen.
 
GJØR SÅ GODT DU KAN. DA ER DU DEN STØRSTE HELTEN
 
Prosedyre ved behov for kontakt av politiet.
Innledning:
 
Prosedyren gjelder personal og andre voksne, som i Fridheims regi må handle i et nødstilfelle eller i en krisesituasjon i/ eller utenfor barnehagen. Den voksne som er tilstede ved hendelsen har ansvaret for at prosedyrene skal overholdes. Styrer eller stedfortredende styrer blir varslet så snart situasjonen tilsier at det er mulig.
 
Ring 1-1-2 (evt. lokalt politi 02800):
 
Ved ulykke med personskade skal politiet varsles umiddelbart.
Ved behov skal barnehagens interne varslingsliste gis til politiet.
 
Ansvar:
 
Styrer/styrerassistent eller første person til stedet skal varsle personalet.
Følg politiets råd for å sikre ansatte og barn inntil politiet er på stedet.
 
Hva vil politiet vite?
 
•Hvem ringer?
•Hva har skjedd?
•Hvor har det skjedd?
•Har vedkommende kontroll på gjerningsmannen/-mennene/ vet du hvor de er?
•Beskrivelse av gjerningspersonen.
•Hva slags våpen er sett?
•Hvor mange skadet/døde?
•Kan noen møte politiet og påvise hvor eventuell gjerningsperson befinner seg?
•Hvem er varslet?
•Er det iverksatt tiltak fra virksomhetens side?
 
Loggbokansvarlig- første mann på stedet
 
Den enkelte kriseleder har ansvaret for at det blir ført loggbok
•Det skal dokumenteres når, hva og hvem som har gjort/ gjennomført de forskjellige oppgavene.
•Ansvaret for loggføring kan delegeres bort til andre på åstedet når det er mulig.
 
Evaluering
 
•Etter hendelsen skal alle som var tilstede ved hendelsen og beredskapsteamet evaluere hendelsen. Etter evalueringen endres eventuelle mangler på prosedyren eller hendelsesforløpet.
                                                                                                                               
Prosedyre for evakuering og samling av barn på avdelingene.
 
Innledning:
Prosedyren gjelder personal og andre voksne, som i Fridheims regi må evakuere barn. De voksne som er tilstede ved hendelsen har ansvaret for at prosedyrene skal overholdes.  Styrer eller stedfortredende styrer blir varslet så snart situasjonen tilsier at det er mulig.
 
         Fremgangsmåte:
•Samling på avdeling om disse ikke må evakueres, eventuelt følge rutiner om evakuering. Enkelte hendelser kan kreve et utpekt samlingsområde for skadde/evakuerte.
•Ansvarlig for avdelingen tar seg av gruppen.
•Personell må være kjent med hva de kan gjøre for å legge til rette for minst mulig skade. Få barn og voksne til å legge seg ned, holde seg vekk fra vinduer og dører, søke mot sikre plasser, ikke tiltrekke seg oppmerksomhet.
•Det er viktig at personalet har en rolig og profesjonell opptreden i situasjonen for at barna skal lytte og gjøre det som blir sagt. Det er viktig at de legger vekt på å roe ned de som er berørte.
•Personalet vente til de har fått tydelig signal om at faren er over.
•Følg politiets anvisning.
 
Hensikt 
•Oppnå best mulig beskyttelse for barna.
•Unngå at noen løper rundt på området eller forlater området alene. Få kontroll over hvor barna befinner seg.
•Sikre at det ikke skjer flere ulykker.
•Skjerme for synsinntrykk.
•Roe ned og gi rett informasjon.
•Gi rom for reaksjoner og hjelp til å bearbeide disse.
 
Momentliste for samlingen:
 
Roe ned og trøste
•Gjør det legitimt å vise følelser.
•Oppfordre til å trøste hverandre.
•Vis selv nærhet; forsiktig berøring og trøst til de som trenger det mest.
 
Informer om hva som har skjedd
•Når situasjonen begynner å roe seg, gi informasjon som barna etterspør så nøkternt og saklig som mulig.
•Ikke gi flere detaljer eller vonde opplysninger enn nødvendig.
•Vi må forsikre barna om at de skal få vite mer så snart nye opplysninger er tilgjengelig.
•Oppfordre personalet og barna at de ikke skal spre informasjon, for å skjerme den rammede og familien, til situasjonen er mer avklart.
 
Fortell hva som skal skje
•Om mulig vil barnehagedagen fortsette, og det blir anledning til å prate.
•Informer foreldre om hendelsen, og be dem komme til barnehagen for eventuelt delta på prosessen. Foreldre velger selv om de vil bli i barnehagen eller ta med barnet hjem.
•Når det blir mulig vil det bli orientert om situasjonen og videre oppfølging.
•Virksomheten vil ta kontakt med familien til den/ skadde (hvis familien/e ønsker dette)og eventuelt avklare besøk eller annen oppmerksomhet.
                                                                                                    
Prosedyrer/handlingsplan ved dødsfall i barnehagens åpningstid
 
Hensikt:
•Sikre verdighet rundt barnehagens håndtering av et dødsfall.
•Sikre trygghet for barnehagens ansatt.
 
Ansvar:
•Styrer er ansvarlig for at alle ansatte er kjent med rutinen.
•Enhver ansatt er ansvarlig for å følge rutinen.
 
Handling:
•Viktig å huske på å bruke god tid.
•Dersom barnehagen har forsikringsavtalen «Psykologisk førstehjelp», kan forsikringsselskapet kontaktes. 
•Ta hensyn til ønsker fra pårørende til avdøde.
•La en fast kontaktperson informere pårørende om hva barnehagen har gjort, og planlegger å gjøre.
•Ha en størst mulig personaltetthet de nærmeste dagene etter dødsfallet.
•Avhold ekstra personalmøter, gjerne med ekstra bistand.
•Vurder behov for å samle hele eller deler av personalgruppen.
•Gi informasjon til foreldregruppen på et tidlig tidspunkt. Helst samme dag.
•Informere om planlagte tiltak.
•La foreldrene komme med synspunkter på hvor mye deres barn skal involveres.
•Gi foreldrene presis informasjon om hva som er meddelt barna i barnehagen, slik at informasjon fra barnehagen og hjemmet er sammenfallende.
•Skriftlig informasjon sikrer felles forståelse av hva som er formidlet.
 
Minnestund:
•En minnestund bør avholdes en av de nærmeste dagene etter dødsfallet.
•Tilrettelegges etter alder og antall barn.
•Felles minnestund for barn, ansatte, hjem og eier?
•Tips til minnestund: -tenn lys- bilde av den avdøde – la barna komme med sine tanker -svar på spørsmål – bruk sanger.
 
Begravelsen:
•I tiden frem mot begravelsen kan det lages en liten minneplass, med bilde av avdøde, blomst, lys tegning osv.
•Lyset tennes hver dag til begravelsen er overstått.
•Styrer og ansatte som var nært knyttet til avdøde bør være tilstede i begravelsen.
•Ansatte som selv ønsker å delta i begravelsen, bør få anledning til det.
•Venner av avdøde (dersom dette er et barn) bør rådes til å gå i begravelsen i følge med en av foreldrene sine.
 
Tips i tiden fremover:
•Besøk gravstedet dersom det er mulig.
•La alle berørte sette ord på følelser.
•Observer reaksjoner underveis og over tid. Noter ned.
•For øvrig bør dagene forløpe så normalt som mulig.
•Ingen skal tvinges til sorg, men alle skal ha mulighet til å snakke om sine tanker og følelser.
 
Prosedyre for personalet handling i krise eller nødstilfelle.
 
Innledning:
Prosedyren gjelder personal og andre voksne, som i Fridheims regi må handle i et nødstilfelle eller en krisesituasjon i/ utenfor barnehagen. Den voksne som er tilstede ved hendelsen har ansvaret for at prosedyrene skal overholdes. Styrer eller stedfortredende styrer blir varslet så snart situasjonen tilsier at det er mulig.
 
 Fremgangsmåte:
•Det er viktig at personalet har en rolig og profesjonell opptreden i situasjonen for at barna skal lytte og gjøre det som blir sagt. Det er viktig at de legger vekt på å roe ned de som er berørte.
•Personalet må vente til de har fått tydelig signal om at faren er over.
•Følg ambulansen eller politiets anvisning.
•Det er viktig å informere berørte foreldrene om hendelsen så tidlig som mulig.
.
Personal:
•Oppnå best mulig beskyttelse for barna.
•Unngå at noen løper rundt eller forlater området alene. Få kontroll over hvor de enkelte befinner seg.
•Sikre at det ikke skjer flere ulykker.
•Skjerme for synsinntrykk.
•Roe ned og gi rett informasjon.
•Gi rom for reaksjoner og hjelp til å bearbeide disse.
 
Roe ned og trøste:
•Gjør det legitimt å vise følelser.
•Oppfordre til å trøste hverandre.
•Vis selv nærhet; forsiktig berøring og trøst til de som trenger det mest.
 
Informer om hva som har skjedd:
•Når situasjonen begynner å roe seg, gi informasjon som barna etterspør så nøkternt og saklig som mulig.
•Ikke gi flere detaljer eller vonde opplysninger enn nødvendig.
•Vi må forsikre barna om at de skal få vite mer så snart nye opplysninger er tilgjengelig.
Oppfordre personalet og barna at de ikke skal spre informasjon, for å skjerme den rammede og familien, til situasjonen er mer avklart.
 
 Informer de andre foreldrene om hva som har skjedd:
•Gi informasjon til de andre foreldrene så snart situasjonen er under kontroll. 
•Send første informasjon med SMS, mail. Gi en tydelig og konkret beskrivelse av hendelsen.
•Gi informasjon om at man skal holde seg rolig når man kommer til barnehagen, og ikke snakke med andre voksne eller barn om hendelsen. Dette kan skape uro blant barn og voksne i nærheten.
 
Fortell hva som skal skje:
•Om mulig vil barnehagedagen fortsette, og det blir anledning til å prate.
•Informer alle foreldre om hendelsen, og be dem komme til barnehagen for eventuelt delta på prosessen. Foreldre velger selv om de vil bli i barnehagen eller ta med barnet hjem.
•Når det blir mulig vil det bli orientert om situasjonen og videre oppfølging.
•Virksomheten vil ta kontakt med familien til den/ skadde (hvis familien/e ønsker dette)og eventuelt avklare besøk eller annen oppmerksomhet.
 
Personalet yter nødvendig førstehjelp 
til lege og/eller ambulanse er på åstedet og gir informasjon om at de tar over situasjonen.
Personalet kontakter barnets foreldre så snart det er mulighet til det. 
Personalet som så hendelsen eller var først tilstede ved hendelsen, blir med barnet til sykehuset hvis det lar seg gjøre, og foreldrene ønsker det.
Det blir klargjort ny ansvarsfordeling når den som har hatt ansvaret blir med barnet.
Det er foreldrene som først skal vite hvis barnet er død. Dødsbudskap må formidles ansikt til ansikt av medisinsk personell. Det skal ikke gis ut noen opplysninger til andre før foreldrene er informert. (unntak er eier/styrer av/i barnehagen, ambulanse, brannmenn, politi og evt. Arbeids tilsynet)
Om ønskelig er barnehageleder eller andre fra barnehagen tilgjengelig for foreldrene. Barnehageleder informerer eier, kontakter arbeidstilsyn og politi.
Barnehageleder og eier legger en plan for hvordan informasjon til ansatte, øvrige foreldre og evt. andre skal gis
I denne fasen må personalet som har opplevd situasjonen, og er tilbake i barnehagen, prøve å beholde roen. Resten av barna i barnehagen vil trenge omsorg og støtte.
 
Prosedyrer for tur
 
Innledning
Prosedyren gjelder for personalet og andre som jobber i Fridheim barnehage, som skal være med på tur. Styrer er ansvarlig for prosedyrene, og pedagogisk leder på avdelingen er ansvarlig for at prosedyren overholdes. De skal i forkant av turer veilede/ informere barneveiledere/ studentene om sikkehet på tur. Alle er ansvarlige for å overholde prosedyren. Foreldrene skal ved oppstart i barnehagen godkjenne at barna kan bruke kollektiv transport eller privat bil til turer arrangert av barnehagen. Barn og voksne skal ha godkjent sikring ved biltur, eller når vi har bestilt buss. Hele personalgruppen er ansvarlig for å si ifra til pedagogisk leder og styrer hvis det er sikkerhetsprosedyrer som ikke blir overholdt, eller hvis det er situasjoner vedrørende sikkerhet man føler seg ukomfortabel i. 
 
Informasjon til barna før turen:
Pedagogisk leder er ansvarlig for å informere personalet om at de skal gi barna (som kan forstå det) informasjon om sikkerhet, trafikkregler og hvordan vi går på tur. 
 
Vi snakker med barna om at:
•vi skal gå to og to i rekke, og holde seg til turkameraten hele turen.
•at de skal følge informasjonen som blir gitt.
•at de skal holde seg til de voksne som er med på tur.
 
Før turen:
Turprosedyren skal fylles ut før avreise. En turprosedyre skal ligge på avdeling, og styrer skal informeres om hvor mange barn og voksne som er med på turen, og hvor de skal. 
 
Førstehjelpsutstyr og adresseliste for barn og voksne (som er med på turen) skal alltid være med. Barna skal merkes med (t) i oppmøteboken. Alle voksne tar med seg mobiltelefon på tur, for å kunne tilkalle hjelp ved behov. Barna skal ha på seg refleksvest eller buttens med navn og tlf. Snakk med barna om relevante farer som kan oppstå på turen.
 
Sikkerhet på tur:
Det skal alltid være minst to voksne med en barnegruppe på tur. Barnegruppen skal ikke være mer enn 12 store barn eller 5 små barn, når det er to voksne på tur. Unntaket er tur til og fra butikken hvor det kan gå en voksen alene. Alle voksne har et felles ansvar for barna. 
 
Barna skal gå to og to i trafikken, og det skal gå en voksen foran og bak barna. Man skal ha god oversikt før man går over et kryss. Alle barna skal gå over sammen. Barna skal telles jevnlig og spesielt ved kryssing av vei eller av- og påstigning på buss/trikk/t-bane. De voksne må hele tiden være bevisst sitt ansvar og passe godt på i trafikken. De voksne skal til enhver tid ha oversikt på turstedet, og de skal holde seg i nærheten av hverandre, så de kan oppnå kontakt ved behov. Barna skal holde turkameraten eller en voksen i hånden i trafikken, på parkeringsplasser eller andre steder det ferdes kjøretøy.
 
Kollektiv: en voksen går først inn, står ved døren og hjelper barna inn, en teller barn, og en går sist inn på bane/ buss.
 
Ved vannet:
Barna skal ikke gå ned til vannet uten voksne i umiddelbar nærhet. De kan oppholde seg ved bekker og grunt vann.
 
Bruk av bål og engangsgrill:
Det er forbudt å brenne bål i perioden  fra 15. april til 15. september. Utvis nødvendig forsiktighet og sikring ved bruk av åpen ild. Pass på at barna ikke kommer i nærheten av varmen, og vær obs på glør på klær osv. slukk og avkjøl grill etter bruk. Ved bruk av engangsgrill skal den tas med eller kastes på merkede plasser.
 
Mat på tur:
Barna skal ha rene hender ved måltidet på tur. Bruk våtservietter eller hånddesinfeksjonsmiddel. 
 
Etter turen:
Tell alle barna når dere kommer innenfor porten. Ta av vester og buttens og legg de på plass. Rydd ut av sekken og kryss barna inn i boken igjen.                
                                 
prosedyrer på når barn blir borte på tur eller i barnehagen
 
Innledning:
Prosedyren gjelder personal og andre voksne, som i Fridheims regi opplever at barn blir borte/rømmer på tur eller fra barnehagen. Personen som oppdager hendelsen blir i barnehagen/på turstedet, og tar hovedansvaret for å delegere prosedyrene, leteaksjon og videre informasjon til politi og foreldre. Styrer eller stedfortredende styrer blir varslet så snart situasjonen tilsier at det er mulig.
 
Telefon og mobiltelefonen skal være tilgjengelig på avdeling inne og ute, og på tur. Ved enkelte lengre turer skal det utarbeides en risikoanalyse for turen.
 
•Når barn blir borte/rømmer skal alltid barnegruppen som er igjen samles, telles og nødvendig antall voksne blir igjen med gruppen. De andre voksne henter nødvendig informasjon for leteaksjon (mobiltelefon, adresseliste, beskrivelse av barnet og opplysninger som kan hjelpe leteaksjonen)før de går og leter etter barnet/a. Nødvendige endringer av informasjon blir gitt underveis til politi, personal som leter, de som er på avdeling og ved behov foreldrene. Det er viktig å forholde seg rolig, og videreformidle informasjon til de andre avdelingene. De andre avdelingene sender ut forsvarlig antall voksene for å hjelpe til å lete.
 
•Hovedansvarlig kontakter politi 1-1-2 og foreldre, og gir informasjonen og beskrivelsene av hendelsen.
 
•Hovedansvarlig delegerer de forskjellige oppgavene, og gir tydelig informasjon om hva den enkelte skal gjøre. Ta med mobiltelefon, og sjekk langs veien, i skogen eller lokalene der man har oppholdt seg. Spør forbipasserende eller ansatte i butikker osv. om de har observert barn/barna. Gi ut telefonnummer så man kan kontaktes.
 
•På tur kontaktes barnehagen etter ca. 3-5 minutters resultatløs leting. Den som tar imot informasjonen er ansvarlig for å videreformidle nødvendig informasjon til de ansatte i barnehagen, og kontakte foreldre.
 
Ved tur:
•Voksne fra barnehagen kommer til plassen for å hjelpe til med letingen.
•Styrer, eller ansvarlig i barnehagen, vurderer videre med leder for turen, hva som skal gjøres.
•Sørg for transport tilbake til barnehagen for de barna som har deltatt på tur.
 
Etter hendelsen:
•Hovedansvarlig får beskjed av personen som finner barnet/a om å ringe politiet og gi beskjed med en gang.
 
•Det er viktig å snakke med, berolige og trøste barnet/a som har opplevd hendelsen. Om det er noen som har funnet barnet, skriv ned navn og tlf. på vedkommende.
 
•Det er viktig å prøve å berolige de andre barna, gi informasjon så rolig og saklig som mulig. Ikke gi flere detaljer eller opplysninger enn nødvendig.  Barna får de ny informasjon, så snart nye opplysninger er tilgjengelig.
 
•Leder på hver avdeling møtes til debrifing, og blir enige om felles informasjon til barna og foreldrene som henter. Styrer/stedfortredende styrer gir skriftlig informasjon til personal og de andre foreldrene så snart situasjonen er under kontroll.  Gi en tydelig og konkret beskrivelse av hendelsen, og informasjon om videre oppfølging, eventuell endring av rutiner og prosedyrer. Det er viktig at foreldrene forholder seg rolig ved henting i barnehagen, og at de ikke snakker med andre voksne om hendelsen. Da dette kan skape uro blant barn og voksne.
 
•Styrer blir i barnehagen for å møte og informere politi, foreldre evt. presse. 
 
•Personalet evaluerer hendelsen skriftlig, umiddelbart etter at barnet/a er funnet, og når det er forsvarlig. Styrer/stedfortredende styrer innkalle til møte for, de involverte, av personalgruppen samme ettermiddag/kveld. De samtaler, evaluerer og skriver ned forslag til endringer. Nye rutiner og prosedyrer blir endret og informert om til alle ansatte snarest. 
 
Prosedyre for varsling
                                                                                                                                               
Innledning:
Prosedyren gjelder for beredskapsgruppen i Fridheim barnehage. De må sette opp en varslingsplan hvert påbegynte barnehageår i tilfelle det oppstår et nødstilfelle eller i en krisesituasjon i/ eller utenfor barnehagen. Styrer eller stedfortredende styrer har ansvaret for at varslingslisten blir oppdatert innen oktober inneværende år.
 
Beskrivelse av Fridheim barnehage varslingsrutiner
•Varslingsplan og rutiner.
•Virksomheten må selv vurdere hvilke varslingsrutiner som er mest hensiktsmessig. Det anbefales at dette gjøres i samarbeid med politiet.
 
Varslingsliste:
 
Kontaktperson: Stilling: Ansvar for:Mobilnummer :
 
Prosedyrer/ handlingsplan for ansatte ved alvorlige ulykker/sykdom eller dødsfall
blant barn, foreldre/nær familie og ansatte utenom barnehagens åpningstid.
 
Innledning:
Prosedyren gjelder styrer, stedfortredende styrer, pedagogisk leder og beredskapsgruppen i Fridheim barnehage. Styrer, stedfortredende styrer er leder for beredskapsgruppen, og blir varslet først hvis ansatte mottar melding eller beskjed fra foresatt/ nær familie, ansatte, politi eller andre instanser.
 
•Pedagogisk leder underretter styrer,  stedfortredende styrer ved henvendelse fra foresatte/nær familie, ansatte om ulykke, sykdom eller dødsfall som skjer utenfor barnehagens ansvarsområde. I samråd med familien avtales det om hva som skal videreformidles til ansatte og foreldre, og hvilken avdeling som trenger å få opplyst om hendelsen. I samråd med styrer om innhold i opplysningen/e videreformidles opplysningene pr. mail eller telefon. Hele personalgruppen blir informert om hendelsen, og videre oppfølging så snart det lar seg gjøre.
 
•Styrer eller stedfortredende styrer vurderer i samråd med pedagogisk leder om behovet for, - og innkalle til personalmøte og/ eller foreldremøte. Styrer har ansvar for at det som blir bestemt på møte, blir fulgt opp.
 
•Styrer eller stedfortredende styrer henter ved behov inn, og samarbeider med andre instanser, evt. henter inn ekstern hjelp (113, 112 har kriseteam).
 
•Styrer, stedfortredende styrer, pedagogisk leder eller eventuelt. ansatte i andre instanser har ansvar for fellessamling med informasjon til barna om det er behov for det. Vi tar individuelle hensyn for hver hendelse.
 
•Pedagogisk leder på andre avdelinger har ansvaret for å videreformidle til personalet og eventuelt foreldre på sin avdeling. Det er viktig at personalet får de opplysningene de har behov for, og veiledning i hvordan de skal henvende seg til de som er berørt. Ring de ansatte.
 
•Pedagogisk leder har ansvaret for at hendelsen blir bearbeidet avdelingsvis i samråd med beredskapsgruppen. Det er viktig å tenke på at hver hendelse krever individuelle hensyn og oppfølging. Vær lydhør og vis hensyn for ønsker fra foreldre, nær familie og pedagogisk leder på avdelingen hvor hendelsen har oppstått, om hvordan situasjonen skal behandles. 
 
•Ved behov tar pedagogisk leder, styrer eller stedfortredende styrer kontakt med hjemmet for å høre om ønsker vedrørende hjelp/støtte fra andre instanser.
 
•Hvis det er ønskelig fra hjemmet, kan en hilsen overbringes fra barnehagen (f.eks. blomster/tegning)
Styrer eller stedfortredende styrer tar avgjørelsen.
 
•Styrer eller stedfortredende styrer vurderer barnehagens deltagelse i begravelsen i samråd med foreldrene. Eventuelt stenging av barnehagen under begravelsen blir vurdert ved hvert enkelt tilfelle. Styrer har ansvaret for å sende blomster fra barnehagen til begravelsen.
 
•Pedagogisk leder har ansvar for videre bearbeiding av hendelse ovenfor det/de barna som er rammet.
 
•Styrer svarer på evt. spørsmål fra pressen.
 
•Evaluer i ettertid.
 
Prosedyrer på varsling av foresatte ved ulykker i barnehagens åpningstider.
Innledning:
Prosedyren gjelder for personal i Fridheim, som må varsle foresatte om ulykker/alvorlige hendelser i barnehagens åpningstid. Den voksne som er varsler er ansvarlig for at prosedyren blir overholdt.
 
Fremgangsmåte:
•Den skaddes foresatte må, så snart situasjonen tilsier at der er mulig, varsles med beskjed om hva som har skjedd, og hvor den skadde befinner seg. ( evt. sykehus, lege osv.) Følg politiets anvisninger.
•Husk å hold deg rolig i situasjonen, gi konkret objektiv informasjon. Husk at foreldre blir følelsesladet, og kan reagere sterkt på det som blir sagt.
 
Varsling av den skaddes foreldre:
•Forsikre deg om at du snakker med rette vedkommende.
 
Er det (navn)......................................................Mor/far til....................................
 
•Presentasjon av deg.
 
Dette er ...........................................................................fra Fridheim barnehage.
 
•Hva har skjedd?
 
Barnet ditt er blitt skadet. Lege er kontaktet.
 
•Tilstand.................................................................................................................................
 
Eventuelt: Vi kan ikke si noe om tilstanden.
 
•Oppmøte
 
Vi vil be deg komme til...............................................................................................
 
•Varsling til andre i familien. Dette gjøres kun i samråd med pårørende, og hvis personalet har kapasitet til det.
 
Vil du vi skal varsle den andre foresatte?
 
•Er det andre du vil vi skal varsle?
 
Navn......................................................................telefon................................................
 
Relasjon............................................................................................................................
 
Navn.......................................................................telefon................................................
 
Relasjon.............................................................................................................................
 
Prosedyrer på å tilkalle intern og ekstern krisehjelp
 
Tilkalle hjelp:
•Varsle ambulanse 1-1-3 -og politiet 1-1-2 ved behov.
•Politiet 1-1-2 tar over ansvaret og kontakter kriseteamet.
 
Om politiet ikke tilkaller kriseteamet, så er det styrers/styrerassistent sitt ansvar.  Dette kan delegeres til barnehagens eier, for å frigjøre styrer. Kriseteamet blir innkalt etter styrer/styrerassistent vurdering.
 
Kriseteamet er styrers/styrerassistents faglige rådgiver i spørsmål om psykiske reaksjoner og helse. Teamet kan delegeres ansvar for kontakt med de berørte og iverksetting av tiltak, samt koordinering, oppfølging og kontroll av tiltak.
 
Medisinsk ansvar:
Medisinsk ansvarlig i teamet har et selvstendig ansvar som går på liv og helse. Teamet er underlagt taushetsplikt og har ingen rapporteringsplikt til styrer om enkeltpersoner.
•Teamet gir råd til barnehagen i håndtering av foreldre, barn og ansatte.
•Teamet gir råd i håndtering av psykiske reaksjoner.
•Teamet er tilgjengelig for samtaler med ansatte og barn.
 
Samle gruppen:
Straks det blir kjent at et barn er død ved drap eller alvorlige ulykke, bør barna samles på sine avdelinger. Dette gjelder spesielt avdelingen til den som er død. Barna bør få vite hvem som er død.
 
Prosedyrer på rutiner for videre kontakt med skaddes foresatte
 
Styrer og pedagogisk leder har ansvar for å følge opp den/de skaddes foresatte for å få vite hvordan det går både med den/de skadde og foreldrene. 
 
Målsetting med kontakten
•Vise omsorg
•Begrense usikkerhet og bekymring ved å kunne opplyse de andre involverte (barn, foresatte, ansatte) om tilstanden.
•Hindre at det oppstår usanne rykter som kan bli belastende, ved å informere raskes mulig, med rett og tilstrekkelig 
     innhold
 
Styrer/styrerassistent og pedagogisk leder har ansvar for at informasjonen ivaretar personvernet.
 

Prosedyre for støtte, omsorgsarbeid og etterarbeid

 Ved større ulykker eller annen alvorlig hendelse vil man få pågang fra pårørende og andre som vil ha behov for informasjon og ulike former for ivaretagelse.

Kriseteamet skal sammen med politiet, vurdere behov for og eventuelt sørge for at det opprettes et omsorgssenter og/eller pårørendesenter.

 Debrifing: Kriseteamet har ansvar for vurdere den totale belastningen som personell utsettes for under en pågående krisesituasjon. På bakgrunn av dette har kriseteamet ansvar for at det settes i verk målrettede tiltak for å unngå senskader hos personell som har deltatt.

Oppfølging av involverte

Det kan være behov for videre oppfølging av involvert barn, ansatt, pårørende og studenter ved alvorlige hendelser.

 Pårørende svartelefon

Ved krisesituasjoner/ alvorlige hendelser der politiet er involvert, vil i første rekke politiet bestemme at det skal opprettes en egen pårørendetelefon.

 Omsorgssenter

Omsorgssenteret skal være et sted hvor innsatspersonell, berørte ansatte og barn blir ivaretatt, får nødvendig informasjon og eventuell oppfølging i forbindelse med krisesituasjoner.

 

Lokalisering: Pårørendesenter

Pårørendesenter skal være et sted hvor pårørende møtes uforstyrret og får informasjon. Med pårørende menes familie og nært relaterte ansatte som har vært involvert i alvorlige hendelser.

 Rapportering

Virksomheten bør rapportere til sin eier etter en større krisesituasjon. Rapporten kan inneholde følgende:

  • Kortfattet beskrivelse av beredskapsgruppens oppgaver og innsats under aksjonen.
  • Positive og negative erfaringer med samarbeidet med interne og eksterne aktører.
  • Erfaringer med virksomhetens varslingsrutiner og eventuelle forslag til forbedring.
  • Eventuelle forslag til endringer i kriseberedskapsplanen.

 

Beredskapsplan for informasjonshåndtering og mediekontakt 

 

Innledning:

Prosedyren gjelder for ansatte i Fridheim barnehage, og er en rettledning for hvordan man går frem ved mediehåndtering. Personalet har ansvar for videreformidling til styrer, stedfortredende styrer eller eier av Fridheim barnehage. De voksne som er tilstede ved hendelsen har ansvaret for å kontakte styrer, stedfortredende styrer eller eier, (eller delegere det til noen andre om mulig) og gi beskjed om situasjonen. Styrer eller stedfortredende styrer er leder for beredskapsgruppen og blir varslet først. De ansatte er ansvarlige for å følge rutinen.

Ingen andre en styrer skal uttale seg til media

Målet med informasjonshåndtering:

Målet med god informasjonshåndtering og mediekontakt er å sikre at informasjon formidles til alle aktuelle målgrupper så raskt og presis som mulig. For å unngå rykter og spekulasjoner må all informasjon være troverdig og tillitsvekkende. Samtidig som man må beskytte barn, foreldre og ansatte mot det store medietrykket som oppstår.

 Hensikt

  • Skape trygghet for barnehagens håndtering av media.
  • Personalet skal være trygge på hvordan det skal håndteres, og hvem som har ansvaret.
  • I pressede situasjoner er det viktig å være imøtekommende og hyggelig.
  • ”kjøp” deg tid, og si at du vil informere styrer som sitter opptatt. Gi informasjon om at hun vil ringe tilbake så snart anledningen tilsier det.
  • Er saken under etterforskning, henvis til politiet.
  • Si aldri ”ingen kommentar” si ” dette kan jeg ikke uttale meg om på nåværende tidspunkt” og henvis til at de skal oppsøke/ringe styrer.

 

Forberedelse

Vær forberedt på at kriser kan dukke opp, og at ved kriser vil pressen ta kontakt. Da vil  det antagelig også bli/ føre til  medieoppmerksomhet. Spørsmål som helt sikkert vil komme er:

  • Hvordan kunne dette skje?
  • Hvor mange barn var med?
  • Hvilke rutiner har dere i disse tilfellene?
  • Har dette skjedd før?

Tenk over: Mediehåndtering kan føles skremmende og vanskelig for mange. Det er derfor viktig å forholde seg rolig og ikke gi ut sensitive opplysninger som kan forsterke opplevelsen/sorgen for foreldrene og svekke barnehagens tillit utad.

Prosedyrer på hygiene

 Innledning

prosedyren gjelder for personalet og andre som jobber i Fridheim barnehage. Alle er ansvarlige for å overholde prosedyren.

 Generell daglig hygiene

  • bruk håndklær og kluter kun en gang, før de legges til vask eller bruk papirhåndklær. Kluter og håndklær skal koke- vaskes.
  • Bruk engangshansker ved bleieskift og stell av sår.
  • Vask hendene før og etter maten og ved rensing av sår, etter bleieskift og dobesøk.
  • Bruk såpedispenser og eventuelt alkoholbasert hånddesinfeksjonsmiddel.
  • Sår vaskes og plastres.

Håndhygiene

 Barn og ansatte skal ha gode håndhygiene rutiner. Spesielt før og etter mat.

Ansatte skal også gjennomføre håndhygiene før og etter hvert bleiestell, tørking av barn etter toalettbesøk, snørr og andre sekreter. Er hendene synlig skitne gjennomføres håndhygiene ved å vaske hendene med flytende såpe og rennende lunket vann. Alle tørker seg med engangspapir. Man kan også gjennomføre håndhygiene med alkoholbasert hånddesinfeksjonsmiddel. Alkoholbasert hånddesinfeksjonsmiddel brukes også i tillegg til håndvask.

 Leker, bordflater, kjøkken, stellebenker og avfallsbøtter skal regelmessig vaskes. Stellebenk skal vaskes etter hvert bleieskift. Hvis det er mye sykdom på avdelingen skal leker vaskes når syke barn (oppkast og andre veldig smittsomme sykdommer)sendes hjem.

Personlig hygiene

Den som lager maten kan ikke ha smittsomme sykdommer som kan overføres i maten. Personen må vaske hender mellom ulike arbeidsoppgaver.

 

Prosedyre på medisinering av barn

 

Hensikt

 

  • Skape trygge rammer for barnet, hjemmet og barnehagen
  • Sikre personalet tilstrekkelig informasjon og opplæring 
  • Sikre dokumentasjon på at medisinering skjer i henhold til avtale 
  • Sikre riktig oppbevaring av medikamenter

 

Ansvar

 

  • Daglig leder er ansvarlig for at avtaler mellom barnets hjem og barnehage overholdes
  • Daglig leder er ansvarlig for at personalet er kjent med rutinen
  • Enhver ansatt er ansvarlig for å følge rutinen

 

Ansvarsforhold

 

  • Som hovedregel skal barnet medisineres utenom barnehagetiden når dette er mulig.
  • Dersom legemidler må gis mens barnet oppholder seg i barnehagen er dette i utgangspunktet foresattes ansvar.
  • Barnets foresatte kan inngå avtale med barnehagen, eller pedagogisk leder om medisineringen i barnehagetiden. I så fall skal navngitte personer være ansvarlig for medisineringen.  Dette gjelder både medisinering av forbigående og langvarig karakter. Styrer skal informeres om medisineringen.
  • Bare de ansatte som er navngitt i avtalen, skal håndtere barnets legemidler.  
  • Før personalet i barnehagen kan påta seg legemiddelhåndtering, må barnets foresatte levere skriftlig informasjon og gi instruks for akuttmedisinering til barnehagen.
  • De ansatte som påtar seg legemiddelhåndtering, skal ha opplæring og informasjon fra barnets foresatte og/ eller behandlende lege før dette settes i gang.
  • Daglig leder kan avgjøre at personalet ikke skal delta i legemiddelhåndteringen dersom det ikke er gitt tilstrekkelig opplæring 

Alle ansatte i barnehagen har en alminnelig plikt til å hjelpe når det oppstår situasjoner der et barn trenger bistand 

 

Prosedyre for branninstruks for Fridheim barnehage

 Innledning:

Prosedyren gjelder personal og andre voksne, som i Fridheims regi må evakuere barn på grunn av brann. De voksne som er tilstede ved hendelsen har ansvaret for at prosedyrene skal overholdes. Styrer eller stedfortredende styrer og de andre avdelingene blir varslet så snart situasjonen tilsier at det er mulig. Styrer eller stedfortredende styrer har ansvaret for å avblåse evakueringen når det er trygt.

         Fremgangsmåte:

  • Samling på avdeling og telling av barn på avtalt rom, eventuelt følge rutiner om evakuering som hver enkel avdeling har avtalt og skrevet opp. Enkelte hendelser kan kreve at man må finne andre evakueringsområder. Avdelingsleder eller stedfortredende leder for avdelingen vil da ha ansvaret for å utpeke samlingsområde for barn og ansatte. Oppmøteboken skal til en vær tid være oppdatert og ligge tilgjengelig på et fast sted. Den skal alltid være med på evakueringen.
  • Det er viktig at personalet har en rolig og profesjonell opptreden i situasjonen, og at  det gis klare og tydelige beskjeder til barn og voksne på avdelingen.
  • Ansvarlig for avdelingen tar seg av gruppen, til styrer eller stedfortredende styrer gir beskjed om at evakueringen kan avblåses.
  • Hvis brann følg brannmannskapets anvisning til alle er i sikkerhet.

Hensikt

  • Oppnå best mulig beskyttelse for barn og voksne.
  • Unngå at noen løper rundt på området eller forlater området alene. Få kontroll over hvor barna befinner seg.
  • Sikre at det ikke skjer flere ulykker.
  • Roe ned og gi rett informasjon.

Informer om hva som har skjedd

  • Når situasjonen begynner å roe seg, gi informasjon som barna etterspør så nøkternt og saklig som mulig.
  • Ikke gi flere detaljer eller opplysninger enn nødvendig.
  • Vi må forsikre barna om at de skal få vite mer så snart nye opplysninger er tilgjengelig.

Fortell hva som skal skje

  • Om mulig vil barnehagedagen fortsette, og det blir anledning til å prate.
  • Informer foreldre om hendelsen.
  • Når det blir mulig vil det bli orientert om situasjonen og videre oppfølging.

Brannforebyggende prosedyrer for nytt barnehageår

Prosedyren gjelder for personalet, vikarer, studenter og andre som jobber i Fridheim barnehage. Pedagogisk leder eller stedfortredende leder på avdelingen har ansvaret for at prosedyren overholdes.

Hver planleggingsdag i begynnelsen av hvert barnehageår går vi gjennom branninstrukser og brannvern/forebyggende prosedyrer på hver avdeling.

  • Orientering til ansatte om branninstrukser
  • Gjennomgang av beredskapsplanen innen 15. September
  • Godkjenning av bestått sikkerhetskort for ansatte
  • Gjør ansatte ansvarlig for at prosedyrene overholdes

Orientering av:

  • Forebyggende tiltak
  • Prosedyre på brann
  • Prosedyre på brannforebyggende el. sjekker av avdelingene
  • Prosedyrer på sikkerhetstiltak for ansatte

Punkter til beredskapsplan på avdeling:

  • Bruk av oppmøteboken
  • Sjekk av evakuering av barn på avdelingen
  • Varsling av brannvesen
  • Lukking av dører og vinduer
  • Slukking av brann

Brannansvarlig:

  • Styrer har ansvaret for at alle blir informert og fulgt opp angående brannrutiner og branninstrukser i Fridheim  barnehage
  • Styrer har ansvaret for å utnevne en brannvernsleder
  • Styrer har ansvaret for at brannvernsleder har deltatt på brannvernskurs (ved behov med styrer)
  • Brannvernsleder har ansvaret for to brannøvelser i løpet av barnehageåret og at sikkerhetssjekker blir gjennomført på avdelingene og kontoret
  • Pedagogisk leder har ansvaret for å gi barneveiledere informasjon og instruksjon i hvordan branninstruksene fungerer på avdelingen

    Brannforebyggende prosedyrer for nytt barnehageår

    Frie rømningsveier: Virksomheten i barnehagen må sørge for at rømningsveier blir holdt frie, og ikke brukt til oppbevaring og lagring av gjenstander. Oppbevaring av gjenstander kan utgjøre en brannrisiko og være til hinder ved en evakuering.

    Brannvernopplæring for ansatte: Nyansatte og vikarer må få grunnleggende opplæring om opptreden i en brannsituasjon før de settes i arbeid. De ansatte må vite om rømningsveier som inngår i bygget. Videre må de få innføring i den enkeltes ansvar og plikter, samt lederes ansvar og plikter. Grunnopplæring bør også innebære bruk av slokkemiddel og strakstiltak for å hindre røyk- og brannspredning.

    Barnehagen må også ha branninstrukser som forteller hva som skal gjøres i en brannsituasjon.         Brannvernopplæringen må kunne dokumenteres på tilsyn.

    Brannøvelser: For å få en praktisk tilnærming til den teoretiske brannvernopplæringen må det gjennomføres regelmessige brannøvelser som står i forhold til risikoen i barnehagen. Barnehagen må planlegge og gjennomføre øvelser som bygger på den grunnleggende brannvernopplæringen til de ansatte. Både plan, gjennomføring og evaluering av brannøvelser må kunne dokumenteres under tilsyn.

    Internkontroll og risikovurdering: Barnehagen må ha en internkontroll i sin virksomhet. Internkontrollen må inneholde mål og målsetninger for brannsikkerheten. Som del av internkontrollen må det utarbeides rutiner for avviksbehandling (les ovenfor under «Avviksbehandling»). Avvikshåndteringssystemet må inneha rutiner på hvordan feil og mangler blir oppdaget, meldt videre og utbedret. F. eks rutiner på oppdagelse av feil ved brannalarmanlegg, ledesystem, slukkeutstyr m.m.

    Videre må det utarbeides en risikovurdering som kartlegger farer og problemer som kan oppstå i barnehagen og som vurderer risikoen de medfører. En risikovurdering kan ta utgangspunkt i tre enkle spørsmål: Hva kan gå galt? Hva kan vi gjøre for å hindre dette? Hva kan vi gjøre for å redusere konsekvensene dersom det går galt? Deretter må det lages en handlingsplan med tiltak på hvordan risikoen kan reduseres.

    Beredskapsplan mot vold og overgrep

    Alle skoler, skolefritidsordninger og barnehager bør ha en beredskapsplan for hva de ansatte må gjøre for å forebygge og avdekke vold og overgrep mot barn.

    Formål: 
    Sikre at ansatte kjenner og tar i bruk opplysningsplikten til barnevernet. Jfr. Lov om barneverntjenester § 6-4                                                   

    Gjelder for:  
    Skole-, SFO- og barnehagepersonalet. Beredskapsplanen gjelder ved overgrep fra voksne eller andre personer som er en del av barnets/elevens nettverk.

    Når: 

    • Alle ansatte skal være oppmerksomme på barn som viser tegn eller gir signaler på at de utsettes for vold, overgrep/incest eller omsorgssvikt.
    • Ved mistanke om vold, overgrep/incest eller omsorgssvikt har ansatte uten hinder av taushetsplikten meldeplikt til barnevernet. (Rundskriv Nr.: Q-24/2005)

    Hvordan: 

    • Alle ansatte skal være kjent med rutinene for å melde. Redd Barna oppfordrer til at rutinene gjennomgås minst en gang i året for alle ansatte, og ved alle ansettelser (også vikarer).
    • Barnehagen/skolen skal ha lav terskel for å melde fra om bekymring om vold eller overgrep.
    • Rektor/styrer har ansvar for å sende bekymringsmeldingen til barnevernet. (Se også under punkt ”ansvar”).
    • Ansatte i skoler og barnehager kan søke råd, også anonymt, i kommunens barneverntjeneste, hos politiet, helsestasjonen eller PP-tjenesten. Disse instansene kan delta i anonyme drøftinger med skoler og barnehager. Dersom kommunen har konsultasjonsteam kan man anonymt legge saken fram for teamet.
    • Et nært og åpent samarbeid med barnevernet og andre instanser som blir involvert, kan være nødvendig for å skjerme barnet i den første fasen.

    Ressurser: 
    Interne ressurser: Helsesøster, sosiallærer, eventuelt andre


    Eksterne ressurser: Kommunens barneverntjeneste/konsultasjonsteam/helsestasjon/PP-tjeneste/BUP. Det anbefales å organisere et samarbeid for kontinuerlig dialog mellom disse tjenestene og skolen/barnehagen.

    Dokumentasjon: 
    Skriftlige rapporter av observasjoner som kan beskrive barnets situasjon, eller barnets opplevelse av situasjonen. Når, hvor og hva bør dokumenteres så konkret som mulig.

    Ansvar: 
    Rektor/styrer: Har ansvar for at rutinene er godt kjent og tilgjengelige for alle ansatte og at de følges. Rektor/styrer sender bekymringsmeldingen til barnevernet. Meldingen skal sendes raskt.


    Ansatte: Alle ansatte er ansvarlig for å kjenne rutinene og melde fra til rektor/styrer hvis de er bekymret. Dersom ikke rektor/styrer følger opp, har den ansatte likevel plikt til å melde fra til barnevernet.  

    Informasjon til foreldre/foresatte:
    Informasjon til foreldre/foresatte om bekymringsmeldingen bør avklares med barnevernet eller politiet i forkant. Det kan være behov for å sikre barn før foreldre informeres.

    Referanser til lover og forskrifter:      
    Barnehageloven kap. 6, §§ 22 og 23
    Opplæringsloven kap.15 § 15-3
    Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler § 5
    Lov om barneverntjenester kap. 4 og kap. 6 § 6-4
    Straffeloven § 139
    Rundskriv Q-24/2005 Referanser

    Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler § 14

    Dokumenter

    Mistanke om kjønnslemlestelse, mishandling eller annen alvorlig omsorgssvikt

    Barnehagens samarbeid med barnets hjem

    Handling ved mistanke om fysisk eller psykisk mishandling

    Handling ved mistanke om kjønnslemlestelse

    Skjema

    Bekymringsmelding til barneverntjenesten

     Opplysningsplikten til barnevernet:

    Uten hinder av taushetsplikten, skal skole/barnehage gi opplysninger til barneverntjenesten dersom det er grunn til å tro at et barn er utsatt for mishandling, overgrep/incest, omsorgssvikt eller når et barn har vedvarende alvorlige atferdsvansker.

    Hvem har opplysningsplikt til barnevernet?
    Den lovpålagte opplysningsplikten gjelder for alle som arbeider i offentlige instanser og tjenester, samt for organisasjoner og private som utfører arbeid eller tjeneste for stat, fylkeskommune eller kommune.


    Opplysningsplikten er et selvstendig og personlig ansvar.

    Når har du opplysningsplikt?
    Du har opplysningsplikt til barneverntjenesten når du har grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller utsatt for andre former for alvorlig omsorgssvikt, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker. Dette følger av Lov om barneverntjenester 
    § 6-4,

    Utdrag fra:
    Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger

    ”Opplysningsplikt kan både innebære en plikt til å gi opplysninger på eget initiativ, og en plikt til å gi opplysninger etter pålegg. Når opplysningsplikten inntrer skal opplysninger gis til barnevernet. Da settes taushetsplikten til side”.

    Utdrag fra:
    Rundskriv Nr.: Q-24/2005: Barnevernet og taushetsplikten, opplysningsretten og opplysningsplikten

     Barnevernets oppgaver

    Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid.
    For at barnevernet skal kunne ivareta denne oppgaven er barnevernet avhengig av at andre som kjenner barnets situasjon melder fra til den kommunale barneverntjenesten. Opplysningsplikten er lovpålagt og er begrunnet i barnevernets behov for å motta opplysninger.

    Når barneverntjenesten mottar en melding som gjelder bekymring for et barn, plikter den å vurdere bekymringsmeldingen innen en uke, og eventuelt følge opp med videre undersøkelser. Dersom undersøkelsen viser at det er behov for det, skal barneverntjenesten sette i verk nødvendige tiltak for å hjelpe barnet.

    Redd Barna har laget en workshop for ansatte i barnehager, skoler og helsestasjoner om hvordan de kan lage gode beredskapsplaner mot vold og seksuelle overgrep.

    Prosedyre ved mistanke om vold eller overgrep

    1. Barnehagen skal ha en lav terskel for å melde fra om vold eller overgrep.
    2. Når slike opplysninger er kjent, skal en umiddelbart melde fra til sin leder/daglig leder.
    3. Ledelsen skal deretter kontakte barnevernet for å drøfte saken, dette for å vurdere akutte tiltak
    4. Send skriftlig bekymringsmelding til Barneverntjenesten.
    5. Dette skal skje så fort som mulig etter at informasjonen er mottatt, eller mistanken oppstått.
    6. Den enkelte arbeidstaker har en selvstendig opplysningsplikt overfor barneverntjenesten.
    7. Hver enkelt har et eget ansvar for å påse at bekymringsmeldingen kommer videre til barneverntjenesten.
    8. Nb! Barnehagens personale skal ikke etterforske, men melde fra om bekymring og henvende seg til fagpersoner med kompetanse på området!

      Prosedyre for forebygging av vold og seksuelle overgrep i Fridheim barnehage AS.

      Opplæring av barna:

      Alle barn skal igjennom en opplæring hvert år , om at det er greit å si nei til andre mennesker, når det gjelder sin egen kropp.

      Ansvarlig er pedagogisk leder.

      Det skal krysses av i internkontroll/beredskaps- perm, når opplæringen er gjennomført.

      På tur utenfor barnehagens lokaler.

      Prosedyrene gjelder for voksne, som i regi av barnehagen, er med på turer utenfor barnehagens område.

      Ped leder er ansvarlig for at alle ansatte/voksne på sin avdeling har kjennskap til prosedyren.

      Alle voksne, som er med på turen, er ansvarlig for at prosedyrene overholdes.

      På dagsturer:

      Alle voksne skal til enhver tid kunne ha kontakt med hverandre jfr prosedyre for tur.

      Alle voksne skal til enhver tid være tilgjengelig på telefonen.

      Ingen voksne skal gå alene på tur med enkeltbarn.

      På hytteturer:

      Alle voksne skal til enhver tid kunne ha kontakt med hverandre jfr prosedyre for tur.

      Alle voksne skal til enhver tid være tilgjengelig på telefonen.

      Ingen voksne skal gå alene på tur med enkeltbarn.

      Ingen voksne skal være alene med enkeltbarn, mens de andre er på tur.

      Alle voksne skal ha på pysj med lang bukse og t-skjorte om natten.

      Ingen voksne skal ligge på rom alene med ett barn.

      Den voksne, som skal skifte en bleie eller hjelpe et barn på do, skal si ifra til en annen voksen før/når den går for å utføre jobben.

      Døren til badet/do skal aldri være låst, når man har med seg barn inn.

      Avvik:

      Avvik skal skrives ned og arkiveres i internkontroll/beredskaps- perm.

      Planlagte avvik (f eks. som barn m spes behov på eget rom på hytteturer) skal i forkant godkjennes skriftlig av foresatte og arkiveres, som avvik, i internkontroll/beredskaps- perm.

      Innenfor barnehagens område.

      Prosedyrene gjelder for voksne, som oppholder seg i barnehagen

      (ikke foreldre til eget barn).

      Alle voksne, er ansvarlig for at prosedyrene overholdes.

      Bleieskift og do besøk.

      Den voksne, som skal skifte en bleie eller hjelpe et barn på do, skal si ifra til en annen voksen før/når den går for å utføre jobben.

      Døren til badet/do skal aldri være låst, når man har med seg barn inn.

      Aktiviteter inne på avdelinger.

      I alle aktiviteter med barn, skal dører til enhver tid være ulåst.

       

       

       

       

       

       

      Prosedyre for sovende barn i vogn.    

      Innledning

      Prosedyren gjelder for foresatte, personalet og andre som jobber i Fridheim barnehage. Baseleder er ansvarlig for at prosedyren overholdes, og at nye foresatte, nyansatte og vikarer blir informert om prosedyren. Styrer sender Beredskapsplanen til nyansatte og vikarer ved oppstart i Fridheim. Foresatte skal lese gjennom denne prosedyren og de skal skrive under på at de har lest og forstått den.

      NB! Det er viktig at alt utstyret passer til vognen og barnet.

       Jeg/ vi bekrefter herved, som foresatte til……………………………………………….. at vi er ansvarlig for at sovevognen til enhver tid er intakt med sikkerhetsutstyr. Jeg/ vi bekrefter at vi har lest barnehagens prosedyrer for sovende barn i vogn.

       

       Dato:……./……… - …………..

       

       underskrift foresatte                                                                 underskrift foresatte

      Foresatte har til enhver tid ansvar for å se til at sovevognen med sikkerhetsutstyr er intakt.
  1. Foresatte har ansvaret for å jevnlig oppdatere/ sjekke om utstyret passer barnet/ vognen.
  2. Hvis ansatte gir beskjed/ mailer om mangler eller feil, skal det oppgraderes snarest. Hvis ikke manglene blir oppgradert, kan ikke barnet legges i vognen.
  3. Er personalet usikre på om barnets sikkerhet ved legging blir ivaretatt, skal man ta kontakt med nærmeste leder.

                       Foresatte sine oppgaver:

    1. Myggnetting
    2. Regntrekk
    3. Seler
    4. Vognpose/ dyne / teppe (funksjonelt)
    5. Fungerende bremser
    6. Vognen må være stabil (så den ikke velter)

 

  • Ansatte sine oppgaver:
    1. Barnet legges utendørs/ innendørs i vogn, som er levert og godkjent av foreldrene.
    2. Sovende barn skal til enhver tid ha tilsyn av en voksen, som er ved vognene hele tiden.
    3. Barnet i vognen skal alltid være festet med sele tilhørende gjeldende vogn.
    4. Barnehagen krever at vognen er utstyrt med godkjent sikkerhetsutstyr