Beredskapsplan for Pandemi

Beredskapsplan Pandemi - med plan for tiltak for Korona

Prosedyre for Pandemiberedskap i Fridheim barnehage

Forebyggende tiltak for ansatte, og tiltak for endringer fra gult til rødt nivå

  • Forebyggende tiltak:
  • Hvordan forebygge mot smitte?
  • Hva gjør vi dersom det blir et stort sykefravær? 


Hvordan forebygge:

Informasjon for å forebygge videreutvikling av pandemi:

  • Prosedyre med forebyggende tiltak i forhold til pandemi i Fridheim barnehage, henges opp på avdelingene.
  • Daglig leder/styrer går gjennom prosedyren for barnehagen. Avdelingsleder går gjennom avdelingenes individuelle prosedyrer.
  • Daglig leder/ styrer skriver og henger opp lister om viktige forebyggende tiltak som alle må følge/utføre (sikkehet, kohorter, renhold osv.)

Forebyggende tiltak for foreldre, personal og barn:

  • Vask hendene med såpe eller Antibac grundig og ofte. Klipp negler, ta av ringer og armbånd. Tørk hendene med papir.
  • Host eller nys i albuekroken eller på papir, vask hendene i etterkant.
  • Personalet bruker hansker, samt vasker hendene etter hvert bleieskift. Barna vasker hendene etter hvert stell. Stellebord vaskes og desinfiseres etter bruk.
  • Alle ansatte og barn vasker hendene grundig når de kommer i barnehagen og før/etter og under tilbereding av mat. Barna skal ikke delta på matlagning.
  • Det er viktig å passe på at barna ikke drikker av hverandres kopper/flasker.
  • Barna skal ha med sekk med skift, ev. bleier, matpakke og egen vannflaske. Sekken tas med hjem hver dag.
  • Alle dørhåndtak, trappegelender, vannkraner, lysbrytere og kontaktflater som berøres ofte av barn og voksne, desinfiseres hver dag (følg vaskelister)
  • Vask av leker og annet materiale som ligger fremme for barna vaskes hver dag til pandemien er over. Stoff, tepper osv. legges bort

Hva gjør vi dersom det blir et stort sykefravær?

  • Vi forholder oss til bydelsoverlegen, smittesporer og smitteteamets tiltak.
  • Daglig leder/styrer/avdelings leder holder seg oppdatert med pandemien på intra og internett, og informerer personal og foreldre om nødvendige tiltak.
  • Jevnlige møter hvor Tinka oppdaterer videre handling. Alle avgjørelser blir tatt av Tinka, eventuelt i samråd med lederteamet
  • Hva gjør vi dersom det blir stort sykefravær (mange smittet) i barnehagen eller dersom personalet i større grad rammes av pandemien.

Vi vurderer følgende tiltak:

  • Avdelingene lager planer for endring fra gult til rødt nivå
  • Redusere åpningstiden med opptil 2 timer. Dette for å holde oss til 7,5 timers dag, slik at de som er friske jobber i åpningstiden.
  • Dele barn og voksne inn i kohorter, som beskrevet i smitteveilederen (rød sone). Fast oppholdssted for hver Kohort.
  • Følge anbefaling fra smitteteamet, og eventuelt sende hjem barna som er i Kohorten, til den syke voksne.
  • Dersom alle pedagogene er syke, eller dersom det i snitt er to eller færre av det faste personalet på avdeling, går tilbudet over til en tilsynsordning.

Før noen av tiltakene settes i gang må vi hver dag vurdere barneantallet på avdelingene, opp mot antall personale som er tilstede. Det er derfor vanskelig å tallfeste noe i forhold til grupper og tiltak. Alle tiltakene vurderes underveis.

Tiltak ved endring fra gult til rødt nivå

Sett inn tiltak:

  • I forhold til åpningstid
  • Kohortinndeling av barn og voksne
  • Tiltak for foreldre som antibac, plakater og organisering av levering og henting av barn. Barna skal på rødt nivå, hentes på tildelt uteområde.

Avdelingene:

Følg utarbeidet plan for hver avdeling

Uteområdet:

Del opp uteområdet for de forskjellige avdelingene

Renhold:

Følg renholdlister for rødt nivå

Tiltak for Pandemi i Fridheim barnehage

Hvordan forholde seg til bekreftet Korona, i henhold til utarbeidet «smitteveileder for barnehagen» sist endret 28.09. 2020

Hvis en i husstanden har fått bekreftet Korona, må vedkommende i isolat. Nærkontakter holdes i karantene etter råd fra helsemyndighetene. Ingen personer som selv er i karantene, kan møte i barnehagen.

Ved informasjon om at en familie har fått bekreftet Korona, og hvordan situasjonen skal håndteres i barnehagen:

Eier:

Ringer bydelsoverlegen og får informasjon om eventuelle tiltak for barnehagen. Smitteteamet/ smittesporer får informasjon fra bydelsoverlegen, eller andre instanser som familien har søkt.

 Smitteteamet/ smittesporer:

Smitteteamet har ansvaret for å kontakte oss hvis hele barnehagen eller deler (avdelinger) av barnehagen skal i karantene osv. De skal informere om tiltak som skal settes i gang. Hvis ikke smitteteamet kontakter oss skal eier ta stilling til hvordan foreldrene på avdelingen/ alle informeres om smitten, våre tiltak og videre tiltak for foreldrene.Eier er ansvarlig for å informere avdelingene om det de trenger å vite.

 Avdelingen som er smittet:

Avdelingen avventer tilbakemelding fra smitteteamet før videre informasjon til foreldrene. De ansatte på avdelingen, og eventuelt avdelingen til søsken, informeres snarest. Garderoben og avdelingen vaskes og sprites på utsatte områder. Nødvendige tiltak blir satt i gang.

Flytskjema for håndtering av syke barn i barnehager

 Innholdsfortegnelse:

INNHOLD

  1. plan for sikkerhet og beredskap..............................................................................................................4
  2. Retningslinjer for å sette ned beredskapsgruppe...................................................................................................4
  3. Tiltaksliste for ansatte ved alvorlige hendelser...............................................................................................................5
  4. Rutiner for å kontakte politi......................................................................................................................6
  5. Førstehjelp.............................................................................................................6
  6. Varsling/ varslingslister..........................................................................................................6
  7. Loggbok..................................................................................................................7
  8. Evakuering/ samling hver gruppe....................................................................................................................7
  9. Momentliste for samling...................................................................................................................8 
  10. Varsle foresatte..................................................................................................................8
  11. Tilkalle intern og ekstern krisehjelp.................................................................................................................8
  12. Informasjonshåndtering og mediekontakt............................................................................................................9-10
  13. Informasjon til barn........................................................................................................................10
  14. Informasjon til foresatte..................................................................................................................10
  15. Støtte, omsorg og etterarbeid...............................................................................................................10
  16. De ansatte................................................................................................................11
  17. Etterarbeid................................................................................................................11 

Plan for sikkerhet og beredskap

Beredskapsplanen skal være med på å sikre at barnehagen har gått gjennom ulike scenarier ved å ta en risikoanalyse på avdelingen, så man er forberedt dersom en pandemi/ alvorlig hendelse skulle skje. Planen skal være et verktøy i sikkerhetsarbeidet, slik at virksomheten er i stand til å håndtere pandemier, ulykker og alvorlige hendelser på en god og effektiv måte. 

Det er viktig at barnehagen går gjennom behovet for egen beredskap, da det må tas hensyn til lokale forhold og egne forutsetninger ved utvikling av et godt planverk.

Barnehagen skal selv gjøre risikoanalyser (for fysiske og psykososiale forhold) der ansatte, barn, foreldre og studenter kan eksponeres for fare. Dette gjøres ved jevnlig å gå igjennom risikosituasjonene, planlegge og gjennomføre tiltak for å hindre at uønskede alvorlige hendelser skal skje.

Hensikten med en plan

Beredskapsplanen er et verktøy til støtte i håndtering av ulike hendelser der det er aktuelt å ta i bruk krisehåndteringstiltak. Slike hendelser kan eksempelvis være:

  • Alvorlige ulykker (virksomheten tenker igjennom hvilke risikosituasjoner som finnes på arbeidsplassen)
  • Ødeleggelse av arbeidssted, f.eks. ved brann
  • Skyte-episoder
  • Gisselsituasjoner
  • Bombetrussel/bombeangrep
  • Individuelle forhold: voldsepisoder, mishandling, spesielle nettverksforhold
  • Pandemier

For at planen skal være et nyttig verktøy anbefales det å utarbeide delplaner/tiltakskort for hver enkelt type hendelse.

Retningslinjer for å nedsette beredskapsgruppe

Beredskapsgruppa bør bestå av:

  • Daglig leder (eier) eller styrer
  • Vara, en person fra lederteamet (stedfortreder)
  • Lederteamet

Ved behov bistår:

  • Representant utpekt av eier, som da får overordnede ansvar i krisen. Lokale forhold og krisens størrelse avgjør om beredskapsgruppa skal forsterkes med flere fagkyndige.

Oppgaver for beredskapsgruppas medlemmer ved krisesituasjoner

Daglig leder (eier)eller styrer – utpekt beredskapsleder

  • Kontakte politiet
  • Ha det overordnede ansvaret for krisearbeidet
  • Innkalle og lede beredskapsgruppas arbeid
  • Ansvar for kommunikasjon. Være talsperson utad
  • Pressebrifing – eventuelt ute på åstedet
  • Ansvar for informasjon til alle berørte (barn, ansatte, pårørende)
  • Kontakt med barnehage eier
  • Avgjøre, i samarbeid med politiet, behov for pårørendetelefon og pårørendesenter

Nestleder i beredskapsgruppa (styrer eller styrer sin stedfortreder)

  • Lede beredskapsgruppa når beredskapsleder er fraværende
  • Vurdere, i samråd med eier og politi, om etablering av støttetjeneste for pårørende og sørge for at informasjon blir kunngjort.
  • Ved behov: Etablere, bemanne og drifte et på forhånd definert pårørendesenter
  • Skaffe oversikt over hvem som er berørt
  • Opprette kontakt bydelsoverlegen

Driftsleder

  • Ivareta de bygningsmessige utfordringene
  • Sørge for skadebegrensning ved skade på bygninger, materiell m.m.
  • Sørge for videre sikkerhet på tjenestestedet de første akutte timene hvis krisen er av bygnings, - eller materiell messig art
  • Følge opp på skadestedet og organisere eventuelt etterarbeid av teknisk karakter

Loggbokansvarlig

Den ansvarlige leder har ansvar for eller delegerer bort at det blir ført loggbok.

Tiltaksliste for å kontakte/varsle beredskapsgrupper ved alvorlige hendelser

Barnehagen skal utarbeide tiltaksliste (konkrete tiltak) for ansatte ved alvorlige hendelser. Denne skal være basert på lokale forhold.

Eksempel på tiltaksliste i akuttfasen

 

Tiltak

Ansvarlig

 

Gjøremål

Mer informasjon                       

1

Ring politi

Første til stedet /Leder

112

Sikre åstedet

Hva vil politiet vite?

 

 

2

Ring lege/ambulanse

Første til stedet/ leder

113

Gi førstehjelp
Hold kontakt med 113

Førstehjelp

3

Ytterligere
varsling

Leder

 

Informere etter politiets anvisning

 

Varslingsrutiner

Varslingsliste

Sjekkliste for beredskapsgruppen

 

 

4

Føre loggbok

 

Leder / loggbok-ansvarlig

 

Føre informasjonslogg og

beslutningslogg

Eksempel på loggbok

 

 

5

Samle hver gruppe barn. Informere om hendelse

Leder

 

Samle/informere/ roe ned

Framgangsmåte for samlinger

 

6

Kontakte den skaddes foresatte

Leder

Klasse- lister

Varsle om ulykke
Sted for frammøte

Framgangsmåte for varsling av foreldre/foresatte

 

 

7

Tilkalle intern og ekstern krisehjelp

Leder

Krise- team

 

Krisehjelp, PPT, helse­tjenesten, øvrige personer innkalles i samarbeid med daglig leder (eier)

 

 

8

Informasjons­håndtering og mediekontakt

Leder/ politi/
kommune

 

Informere i samråd med politi/ rammedes foresatte/virksomhetseier

Målgrupper for informasjon

 

 


Rutiner for å kontakte politiet

Politi: Ring 112 (ev. lokalt politi 02800)

Ved ulykke med personskade skal politiet varsles umiddelbart.

Ved behov oppgis virksomhetens interne varslingsliste til politiet.  

Ansvar:

Virksomhetsleder/stedfortreder eller første person til stedet skal varsle politiet.Følg politiets råd for å sikre ansatte og barn inntil politiet er på stedet.

Hva vil politiet vite?

  • Hvem ringer?
  • Hva har skjedd?
  • Hvor har det skjedd?
  • Har vedkommende kontroll på gjerningsmannen/-mennene/vet hvor han/de er?
  • Hvem er gjerningsperson? Beskrivelse?
  • Hva slags våpen er sett?
  • Hvor mange er skadet/døde?
  • Kan noen møte politiet og påvise hvor eventuell gjerningsperson befinner seg/ kjentmann?
  • Hvem er varslet?
  • Er det iverksatt tiltak fra virksomhetens side?

Førstehjelp

Ring lege/ambulanse. Telefon 113

Hold kontakt med AMK- sentralen til nødvendig hjelp er kommet. Der vil du få veiledning om hva du skal gjøre til lege kan overta.

Varsling

Beskrivelse av virksomhetens varslingsrutiner

  • Varslingslister og rutiner
  • Virksomheten må selv vurdere hvilke varslingsrutiner som er mest hensiktsmessig. Det anbefales at dette gjøres i samarbeid med Politiet.

Varslingsliste:
Legg inn navn, stilling og telefonnummer for beredskapsgruppens medlemmer og andre nøkkelpersoner

Kontaktperson

Stilling

 

Tinka Narverud

Daglig leder

91332233

Mai Lin Sigmond

styrer

99791070

Lasse Gerhardsen

avdelingsleder

41221331

Tine Jacobsen

avdelingsleder

41847003

Silje Seland

Pedagogisk leder

93837869

Thea Strandskogen

barnehagelærer

99363764

Charlotte Granlund

pedagog

97792510

Martine Holmskog

barnehagelærer

92298370

Loggbok

Den enkelte kriseleder har ansvar for at det blir ført loggbok med dato og klokkeslett for:

  • skriftlig og muntlig informasjon
  • alle avgjørelser som tas mens kriseleder er operativ (beslutningslogg), samt utførte oppgaver.

Eksempel på loggbok:

Dato og

Klokkeslett

Tiltak

Utført

Informasjon/avgjørelser/utførte oppgaver

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Meldinger og beskjeder som blir gitt, bør i størst mulig grad nedtegnes og oppbevares.

Evakuering/ samle hver gruppe

Fremgangsmåte (eksempel)

  • Samling i grupperom om disse ikke må evakueres, eventuelt følge rutine for evakuering. Enkelte hendelser kan kreve et utpekt samlingsområde for evakuerte/skadde.
  • Ansvarlig for gruppen i den aktuelle timen tar seg av gruppen.
  • Personell må være gjort kjent med hva de kan gjøre i et rom for å maksimere overlevelse – legge seg ned, holde seg vekk fra vinduer og dører, søke mot sikre plasser, ikke tiltrekke seg oppmerksomhet.
  • Vente på signal til faren er over.
  • Rolig opptreden fra leders side for å roe ned berørte.
  • Følge politiets anvisning.

Hensikt

  • Oppnå best mulig beskyttelse.
  • Unngå at noen løper rundt på området eller forlater området alene. Få kontroll over hvor de enkelte befinner seg.
  • Sikre at det ikke skjer flere ulykker.
  • Skjerme for synsinntrykk.
  • Roe ned og gi rett informasjon.
  • Gi rom for reaksjoner og gi hjelp til å bearbeide disse.

Momentliste for samlingen

Roe ned og trøste

  • Gjør det legitimt å vise følelser.
  • Oppfordring til å trøste hverandre.
  • Vis selv nærhet; forsiktig berøring og trøst til de som trenger det mest. 

Informer om hva som har skjedd

  • Når situasjonen begynner å roe seg, gi nøktern og saklig informasjon som er frigitt.
  • Ikke gi mer detaljer og vonde opplysninger enn nødvendig.
  • Forsikre om at de skal få vite mer så snart nye opplysninger er tilgjengelig.
  • Oppfordre til ikke å spre informasjon, for å skjerme den rammede og familien, til situasjonen er mer avklart. 

Fortell hva som skal skje

  • Om mulig vil barnehagedagen fortsette, og det blir anledning til å prate.
  • Avklar om det er noen som ønsker å bli hentet av foresatte for å dra hjem.
  • Avklar om det er noen som trenger å bli igjen for å snakke.
  • Neste dag vil det bli orientert om situasjonen.
  • Virksomheten vil ha kontakt med familien til den skadde for å avklare mulighetene for besøk og annen oppmerksomhet.

Varsle foresatte

Prioritet og fremgangsmåte

Den skaddes foresatte må umiddelbart varsles med beskjed om hva som har skjedd og hvor den skadde befinner seg. Følg politiets anvisning.

Varsling av andre barn foreldre avhenger av alder, opplevelser, alvor og tilknytning til den skadde.

Varsling av den skaddes foreldre

Forsikre deg om at du snakker med rette vedkommende:
Er det (navn): ………………………………………………. Mor/ far til ……………………….

Presentasjon av deg:
Dette er ………………………………. ved (virksomhetsnavn) …………………………………

Hva har skjedd?
Barnet ditt er blitt skadet. Lege er kontaktet.

Tilstand ……………………………………………………………………


Eventuelt: Vi kan ikke si noe om tilstanden.


Oppmøte:
Vi vil be deg komme til ……………………………………………………………


Varsling av andre:
Vil du at vi skal varsle den andre foresatte?
Er det andre du vil at vi skal varsle?

Navn ………………………………………… Relasjon ……………………….. Telefon…………………

Navn ………………………………………… Relasjon ……………………….. Telefon…………………

Tilkalle intern og ekstern krisehjelp

  • Praktisk-pedagogisk tjeneste
  • PPT bør varsles ved kontaktperson i regionen.
  • helsetjeneste

Kommunale kriseteam: Kriseteamet er en ressursgruppe som bistår når en krisesituasjon oppstår. (jfr. forskrifter til Lov om helsemessig og sosial beredskap)

Innkalling: Eier er ansvar å eventuelt kalle inn kriseteamet. Dette kan delegeres til styrer, for å frigjøre eier.

Vanlig sammensetning

  • Lege
  • Helsesøster
  • PPT
  • Politi
  • Prest/diakon

Forslag til mandat

Kriseteamet er faglig rådgiver i spørsmål om psykiske reaksjoner og helse.

Oppgaver

  • Teamet gir virksomhetens ledelse, tilsatte og foreldreråd i håndtering av psykiske reaksjoner.
  • Teamet er tilgjengelig for samtaler med barn, foreldre og tilsatte.
  • Teamet vurderer barn, tilsatte og foreldres psykiske reaksjoner og helse, med tanke på videre oppfølging og eventuell behandling.
  • Teamet gir råd for videre håndtering i virksomhetens regi. Teamet kan ta del i den videre oppfølgingen.

Informasjonshåndtering og mediekontakt

Målet med god informasjonshåndtering og mediekontakt er å sikre at informasjon formidles til alle aktuelle målgrupper så raskt og presist som mulig. For å unngå rykter og spekulasjoner må all informasjon være troverdig og tillitvekkende. Virksomheten skal legge så godt som mulig til rette for en god og forsvarlig mediedekning, samtidig som en skal beskytte barn, foreldre og ansatte mot det store medietrykket som oppstår.

Noen generelle råd:

  • Sørg for å holde åpne kanaler. Sørg for nok bemanning til informasjonsoppgavene, og åpne flere telefonlinjer og vurder behov for etablering av presse- og publikumstjeneste.
  • Oppdater nettsidene fortløpende. Hvis krisen vurderes som alvorlig nok, erstattes virksomhetens (ev. kommunens/fylkeskommunens) ordinære forside på nett med en krise web.
  • Sørg for mest mulig åpenhet, både i utsagn og når det gjelder utlevering av dokumenter.
  • Vær troverdig. Bidra med faktainformasjon og unngå bortforklaringer og spekulasjoner.
  • Vær proaktiv. Hold mediene løpende informert om hendelser og tiltak som iverksettes. Velg talsperson utad, vanligvis øverste leder. Formuler budskap – på kort og lang sikt. Vurder fortløpende behov for pressekonferanser.
  • Mediene vil raskt stille spørsmål til krisehåndteringen. Vær forberedt på dette for å unngå å få en krise i krisen.

Målgrupper for informasjon

Virksomheten må på forhånd ha tenkt gjennom hvilke målgrupper de trenger å kommunisere med i en krise, og hvilke kanaler som bør brukes for å nå disse.

Eksempel:

Målgruppe

Foretrukne kanaler

  • Sentrale samarbeidspartnere (politi, brannvesen, helsepersonell)

Telefon og personlig kontakt

  • Barn/elever/studenter

Muntlig kontakt, nettsider, info-tv, fronter, gruppe-e-post

  • Ansatte

o   Ledergruppe

o   avdelingsleder

o   barnehagelærer

o   andre ansatte

Muntlig og pr telefon etter linjeansvar, nettsider, gruppe-e-post

  • Eier

Telefon, møter, personlig kontakt, e-post

  • Pårørende

 

Nettsider, pårørendetelefon + evt. personlig kontakt gjennom pårørendesenter

  • Medier

Nettsider, pressemeldinger, pressekonferanser, intervjuer, telefon

  • Naboer

Nettsider, (øvrig nabovarsling/ orientering tilfaller politiet)

Mediekontakt

Virksomhetsleder er ansvarlig for all mediekontakt ved ekstreme hendelser i forståelse med politiet og virksomhetseier.

Vi understreker imidlertid at når politiet har beredskapsansvaret, skal de ha den overordnede mediekontakten når det gjelder skadestedet, skadde, eventuell gjerningsmann etc. Mediene skal henvises til virksomhetens eier dersom krisens omfang tilsier det. 

Dette vil mediene ha svar på ved en krise:

  • Hva har skjedd?
  • Hva er gjort?
  • Hvorfor?
  • Hvem har ansvaret?
  • Hva er konsekvensene?
  • Hva skjer nå for å løse problemet?
  • Generell faktainformasjon.

Videre kontakt med skaddes foresatte

Virksomheten bør følge opp den/de skaddes foresatte for å få vite hvordan det går både med den/de skadde og foreldrene.

Målsetning med kontakten

  • Vise omsorg
  • Begrense usikkerhet og bekymring ved å kunne opplyse de andre involverte (barn, elever, studenter, foresatte) om tilstanden. 
  • Hindre at det oppstår usanne rykter som kan bli belastende, ved å informere raskest mulig, med rett og tilstrekkelig innhold.

Ansvar

  • Virksomhetsleder er ansvarlig for innholdet i informasjonen.
  • Virksomhetsleder har ansvar for at informasjonen ivaretar personvernet.

 

Informasjon til barn

Virksomheten bør holde andre berørte oppdatert på situasjonen til den/de skadde.

Virksomhetsleder har ansvar for at all informasjon som skal ut til barn og ansatte ivaretar personvernet. Informasjonen skal være klarert med foresatte.

 

Ved forverring

  • Gi barn/elevene/studentene tid til mental forberedelse.
  • Informasjonen må inneholde mest mulig fakta. Gi mulighet til å spørre, men gi kun helt sikre svar.

Ved død

 Se: Gi dødsbudskap. 

Informasjon til foreldre

Virksomheten bør ha informasjonsrutiner til andre barns foreldre ved alvorlige hendelser.

For foreldrene er det viktig å vite:

  • Hva som har skjedd, for oppfølging av egne barn.
  • Hva virksomheten kommer til å gjøre i forbindelse med ulykken.
  • Hva foreldrene bør gjøre.
  • Virksomheten vil kunne gi informasjon om hva som er normale reaksjoner hos barn/unge.

Informasjonen kan gis på ulike måter:

  • Informere foreldrene gjennom telefon for at de skal komme til barnehagen/skolen for å få informasjon, og hente barna sine hjem. Dette er særlig aktuelt når ulykken skjer på en barnehage/skole, og det har vært en traumatisk opplevelse for barn/unge.
  • Sende informasjonsbrev med barn/elever hjem.
  • Foreldrene kan eventuelt bli kalt inn til foreldremøte.

Støtte, omsorgstiltak og etterarbeid

Ved større ulykker eller annen alvorlig hendelse vil man få pågang fra pårørende og andre som vil ha behov for informasjon og ulike former for ivaretakelse.

Kriseteamet (kap.10) skal, sammen med politiet, vurdere behov for og eventuelt sørge for at det opprettes omsorgssenter og/eller pårørendesenter.

Pårørende svartelefon

Ved krisesituasjoner/alvorlige hendelser der politiet er involvert, vil i første rekke politiet bestemme om det skal opprettes pårørendetelefon. I samråd men politiet kan kriseteamet bestemme at barnehagen/utdanningsinstitusjonen skal opprette egen pårørendetelefon.

 Omsorgssenter:

Omsorgssenteret skal være et sted hvor innsatspersonell, berørte ansatte og elever/studenter blir ivaretatt, får nødvendig informasjon og eventuell oppfølging i forbindelser med krisesituasjoner.

Lokalisering:

Pårørendesenter:

Pårørendesenter skal være et sted hvor pårørende møtes uforstyrret og får informasjon. Med pårørende menes familie og nært relaterte ansatte/elever/studenter som har vært involvert i alvorlige hendelser.

Lokalisering:

De ansatte:

Når et barn eller en elev/student blir alvorlig skadet, vil de ansatte bli utsatt for påkjenninger på mange områder:

 Håndtering av en akuttsituasjon

  • Elevenes reaksjoner
  • Å forholde seg til pårørende
  • Å forholde seg til elevenes foreldre
  • Å planlegge håndtering videre
  • Egne reaksjoner

Egne reaksjoner må gjerne settes til side for å ta hånd om alle de andre forholdene. Derfor er det viktig å gi rom for reaksjon og bearbeiding før de ansatte går hjem etter en traumatisk hendelse. Denne samlingen kan ha følgende innhold:

Kollegastøtte

En fullstendig psykologisk debrifing krever litt større avstand til hendelsen, og bør eventuelt gjennomføres dagen etter.

Samme dag handler det om:

  • Å gi støtte til hverandre og vise omsorg for hvordan den enkelte har det.
  • Fange opp om det er noen som trenger ekstra hjelp.
  • Snakke kort gjennom det som har skjedd, for å gi den enkelte et helhetsbilde som kan minske eventuell skyldfølelse.

Planlegging av neste dag

  • Oppfølging av den skadde og foreldrene
  • Oppfølging av andre berørte
  • Oppfølging av eventuell utøver av skade
  • Kontakt med barns/medelevers foreldre
  • Hjelpeapparat til å støtte seg på

Etterarbeid

Debrifing

Kriseteamet har ansvar for å vurdere den totale belastningen som personell utsettes for under en pågående kriseaksjon. På bakgrunn av dette har kriseteamet ansvar for at det settes i verk målrettede tiltak for å unngå senskader hos personer som har deltatt.

Oppfølging av involverte

Det kan være behov for videre oppfølging av involverte – barn, elever, studenter, ansatte og pårørende ved alvorlige hendelser.

Rapportering

Virksomheten bør rapportere til sin eier etter en større krisesituasjon. Rapporten kan inneholde følgende:

  • Kortfattet beskrivelse av beredskapsgruppens oppgaver og innsats under aksjonen.
  • Positive og negative erfaringer med samarbeidet med interne og eksterne aktører.
  • Erfaringer med virksomhetens varslingsrutiner og eventuelle forslag til forbedring.
  • Eventuelle forslag til endringer i kriseberedskapsplanen.